"Jeg må bare spørre - har du no kjæreste?"

Jeg kan ikke fatte og begripe at det går ann å være speiderleder hvis man har full jobb, eller enda værre: Full jobb og barn... Det er utrolig hyggelig, spesielt på speidermøtet, men det er sannelig ikke ingenting som skal handles og finnes og fikses og planlegges og ryddes på plass igjen etterpå... Men de er så hyggelige, alle speiderne mine (store som små), så da er det jo vært det. Men kanskje være litt mindre speiderleder når jeg får jobb og barn og sånt? Den tid den tidsnød :)

I dag var det en mann på gata som spurte om jeg hadde kjæreste. Utrolig sær ting å bli spurt om (i Norge i alle fall), og temmelig flash back to India. Selve "ja"-et er en uungåelig refleks når (skumle?) menn spør om sånt. Og så var det så utrolig hyggelig da det gikk opp for meg at det faktisk er sant :)


Har forresten vært en aldrig så liten tur på TV... NRK går sjeldent langt når de leter etter intervjuobjekter, så det var ingen stor overraskelse at de spurte i Vestre Aker kirke (som ligger omtrent fem minutter fra NRK) da de skulle finne ut hva kirkegjengere mente om kirke/statspørsmålet. Høres muligens ut som om jeg ønsker meg et fullstendig skille mellom kirke og stat, men det er nok å ta litt hardt i: Jeg vil bare ha kirken ut av grunnlove, og i stedet ha en egen kirkelov som forutsetter en aktivt støttende religionspolitikk, et kirkelig demokrati og en landsdekkende kirke.

At både dialekt og øyer er på villspor er vel neppe noe nytt for alle som kjenner meg, men bortsett fra det var det egentlig bare spennende å få lov å si hva en mener... Det er mulig å se søndagsrevyen fra 26.11.06 på nrk.no. Bare sier det...