Skøyter i sentrum

Jeg fant noen fine bilder fra jeg var på skøyter med niesene mine i jula. Midt i København, på Kongens nytorv, er det en stor og fin skøytebane, nydelig belyst og med masse folk. Det er deilig at det er sånne ting i store byer - gir en god følelse av at byen ikke bare handler om alt man må og skal, men også om å stoppe opp, leke, og nyte det vakre.

Forhåpentligvis får jeg også gått på skøyter med meisene mine på mandag, men jeg vet ikke om skøytebanen er ledig enda... Det hadde vært kjempegøy! Masse jenter på isen, og pauser med varm solbærtoddy og leker i snøen. Det var skikkelig hyggelig å være ute med Emilia og Alana i jula. Det å vi gjenta! Skøytehallen til sommeren?

Tilbake i tigerstaden

Å komme til Oslo kan til dels føles som å komme til et annet land. Husene er høyere, menneskene har andre klær og går fortere nedover gata. Man er litt seriøs i Oslo. Og man har det litt travelt. Kanskje særlig på Majorstuen. Og jeg tenker at hvis jeg var voksen og hadde en utdannelse, da ville jeg rømme byen på sekundet og flytte på landet og oppdage alle de tingene livet egentlig handler om. Det er noen mennensker som oppdager denne siden av livet en gang etter at de har passert 40, og det er alltid med stor beundring det skrives om dem i aviser og blader. Jeg vil bare ha det svart på hvitt at jeg har skjønt det allerede nå.

Det hjelper å komme inn på rommet mitt, der veggene er fulle av India, Skotland og Taizé, samt en barnetegning og et kjærestebrev. Den er større den kjæreligheten som vekkes ved lengsel enn den som holdes våken av erindring. Og så hjelper det at jeg er gla i en masse folk og ting som er i Oslo. Gode venninner, bokhandelen min, MF, speiderne mine, og speiderkontoret. Dessuten blir det raskere vår her enn i Nord-Norge!

Når man kommer fra ferie er det alltid en masse å ta fatt på. Rommet har støvet ned i fire uker, halvåret skal planlegges og man skal i gang! Nytt år, nye muligheter. Kanskje er dette året for å bli seriøs student og lese masse?

Et eksempel på MF's gode sider: Kreativ bønn under UKT-konferansen i høst.

Hundekos, kjærestekos og tantekos

En koselig jul
Hjemme i jula hos venninner, kjærester og mødre. Man risikerer nesten å bli litt skitsofren av at alle vil ha en til å være sammen med akkurat dem. Og det vil man jo selv også, så da burde det vel ikke være så vanskelig? Men sannheten er at to uker ikke er nok, uansett hvordan man snur og vender på dem, og uansett hvor lite man sover om nattten. Men det var en deilig jul: Juletrehogst, pepperkakehjertebaking, tvisttyveri, hundekos, brannforhindring og midnattsmesse var blant høydepunktene, men det er den stille tiden, når man bare sitter sammen og koser seg, frokostbordene, filmkveldene som egenlig er best!

Syk
Ingen romjul i Danmark uten sykdom i familien Olsen, og i år var det feber, hodepine, oppkast, hoste og snørr som stod på menyen. Jeg kom andre juledag, og allerede fjerde var jeg i seng. Nyttårsaften lå jeg på sofaen med lekker festmat (laget av min far) og så opptak av Gray's Anatomy som Markus hadde sendt. Tenk å ha en kjæreste som tar opp Gray's når jeg går glipp av det og sender det i posten hele veien ut av landet! Det gjorde nyttårsaften for meg :) Klokken tolv var jeg nede og skålte med familien under diskusjon om hvorvidt det var nyttår på det første klokkeslaget, eller ikke. Det tradisjonelle nyttårssangene ble sunget, fyrverkeriet sendt opp og jeg, og nevøen min kom hjem i seng.

Byggearbeid...
I disse dager er hver morgen en prøvelse. Vi vekkes en gang mellom halv syv og elleve av dundrende borring som runger i hele huset. De holder på med nye altaner, eller rettere vintethager, for det er glass over hele, på blokka vi bor i. Jeg er av den oppfatning at alle beboerne burde fått hørselsvern mens de holder på, det er ikke alle som har muligheten til å rømme ned til storesøsteren sin mens de holder på.

Ungene blir litt ekstra urolige av å bli vekket på merkelige tider midt i ferien, men de greier seg bra. Det var egentlig værre da alle var syke og vi var inne hele tiden. I går hadde jeg de to niesene mine med på skøyting. Det var utrolig gøy, og må gjentas (hvilket de minner meg om hvert tiende minutt:) De er ville og gale ungene, og det skal man jo være i den alderen. Nå er det desverre bare to dager til de første tre ungene og to voksne reiser hjem til Skotland...