"Jeg må bare spørre - har du no kjæreste?"

Jeg kan ikke fatte og begripe at det går ann å være speiderleder hvis man har full jobb, eller enda værre: Full jobb og barn... Det er utrolig hyggelig, spesielt på speidermøtet, men det er sannelig ikke ingenting som skal handles og finnes og fikses og planlegges og ryddes på plass igjen etterpå... Men de er så hyggelige, alle speiderne mine (store som små), så da er det jo vært det. Men kanskje være litt mindre speiderleder når jeg får jobb og barn og sånt? Den tid den tidsnød :)

I dag var det en mann på gata som spurte om jeg hadde kjæreste. Utrolig sær ting å bli spurt om (i Norge i alle fall), og temmelig flash back to India. Selve "ja"-et er en uungåelig refleks når (skumle?) menn spør om sånt. Og så var det så utrolig hyggelig da det gikk opp for meg at det faktisk er sant :)


Har forresten vært en aldrig så liten tur på TV... NRK går sjeldent langt når de leter etter intervjuobjekter, så det var ingen stor overraskelse at de spurte i Vestre Aker kirke (som ligger omtrent fem minutter fra NRK) da de skulle finne ut hva kirkegjengere mente om kirke/statspørsmålet. Høres muligens ut som om jeg ønsker meg et fullstendig skille mellom kirke og stat, men det er nok å ta litt hardt i: Jeg vil bare ha kirken ut av grunnlove, og i stedet ha en egen kirkelov som forutsetter en aktivt støttende religionspolitikk, et kirkelig demokrati og en landsdekkende kirke.

At både dialekt og øyer er på villspor er vel neppe noe nytt for alle som kjenner meg, men bortsett fra det var det egentlig bare spennende å få lov å si hva en mener... Det er mulig å se søndagsrevyen fra 26.11.06 på nrk.no. Bare sier det...

Novemberregn

Nå er det virkelig november på østlandet... Regnet siler ned, det begynner å mørke kl halv tre og jeg får ikke gjort så mye skolearbeid som jeg burde. Det er merkelig det, jeg ksn fint sitte her og skrive på bloggen min, men å åpne "Kikre i forandring" (eller enda bedre, et av de to refleksjonsnotatene jeg jobber med, eller begynne på oppgaven min) er utenkelig. Jeg skylder på regnet. Regn er... Regn. Og så blir det tidlig mørkt i tillegg, og da blir man så trøtt! Jeg burde ikke klage. Det er mørkere i Nord-Norge. Men her regner det. Så jeg benytter meg av alle mulige distrakjsonsmuligheter for å slippe å gå i gang med det jeg må gjøre.

Regn strider mot min natur. Jeg vil ha sol, smil og sjokolade!

Mens jeg venter får jeg ta til takke med sms, mail, blogger, spill, musikk, rydding, oppvask, osv...

Den store alt-ordner-seg-dagen

Aaaah!!! Overlykkelige lille meg!

I dag stemmer absolutt alt! I dag har ting bare ordna seg! Jeg hadde en fantastisk bra avrunig av praksisveiledningen min (bare før jul). Jeg gikk på eplehuset og de gav meg nytt batteri og sa værsegod (og jeg sa takk!). Jeg gikk på foto-butikken og de sa at garantien på kameraet mitt ikke er gått ut enda. Jeg gikk på sekkebutikken (ja, sekken min var også ødelagt) og de sa "bare lever den her, så er den klar om ei uke" (og jeg sa takk!). Jeg gikk på shopping og fant tidenes peneste lange second hand kjole. Jeg gikk på leting etter adventsstake (det var for ikke så lett å finne), men så foreslo noen at jeg kunne lage, så nå skal jeg det, og det er jo genialt! Og best av alt? Jeg stod på kortprøva jeg hadde på mandag! Jeg stod! Jeg hadde trodd jeg skulle stryke, men så stod jeg!

Kan du fatte og begripe hvordan det hele bare ordner seg?!?

Å herlige dag, velsignet er du!

Batteridrevet trøbbel

Batteridrevne saker og ting spiller ikke helt på mitt lag i dag.. Først er det min søte, snille, svært så hyggelige mac som har satt noe i halsen, eller noe i den duren, og ikke erkjenner det faktum at den har batteri. "Ingen batterier tilgjengelig" Ja, særlig! Skal ned på epplehuset i morgen med herligheten og spørre om hjelp.

Videre streiker kameraet mitt... Det tror ikke på at dekslet over linsa er borte, og vil derfor bare skru seg på, men ikke ta bilder. Hvilket egentlig spolerer planen med å vise dere hvor fint det er blitt på rommet mitt: Gardinstanga er kommet opp, og jeg har ryddet og vasket, og tror endelig jeg føler meg helt på plass her! Har til og med fått en plante (noe jeg vet er risikabelt). It's home darlings!

Årsaken til at gardinstanga endelig er på plass har desverre lite med mitt engasjement og arbeidslyst å gjøre. Det hadde seg derimot slik at en av snekkerne som holder på i nabooppgangen kom oppom og sa han hadde hørt vi hadde et problem med ei dør. Hm.. Eh.. Dør? Ah! Do-døra som naboen hører så godt! Snekkeren fortsetter: Og så var det noe om et hull i en vegg, eller noe? Hm... Eh... Hull? Ah! Det gamle skapet mitt ved søpla! Tre jenter ser på hverandre. Du, forresten, mens du er her: Vi har noen knagger som vi trenger å henge opp i gangen, men vi har ikke borremaskin... Du kunne ikke hjulpet litt med dem? Og ja, det er sant, hvis det ikke er for mye å spørre om har jeg ei gardinstang også...

Den stakkars mannen var her i mange timer! Tror han hadde det hyggelig da, full av energi (litt hyper nesten...) og la ikke engang merke til at tida gikk. Mannen ble sjokkert over at klokka var ti på elleve og ikke kvart over ni! Vi takket pent, han tok kvelden, og i dag har jeg vasket borrestøv i vår nye flotte gang med knagger!

Dette ble langt, gitt, men jeg må bare få nevnt at jeg har hatt en superhyggelig helg, med Markus på besøk. Vi var på konsert, på Ikea (I know..), i teateret (Kardemommeby!), ute med mammaen hans, og hjemme og spiste herlig middag spandert av mammaen min. Takk til mødrene våre =)

Fattigdom...

Husker du kampanjen make poverty history?
Hva skjedde egentlig med den? De hvite armbåndene vi gikk rundt med i hele 2005. Er verden blitt et bedre sted? Jeg kom over noen nettsteder som har holdt tråden. Det som ligger der er stortsett i forhold til verdensdagen mot fattigdom som var 17. oktober, men hey - fattigdom er aktuelt så lenge den eksisterer!

Vi nærmer oss den tiden av året der det brukes mest penger i varehandelen, på oss selv og på våre nærmeste. Vi godter oss i vår rikdom, vi nyter at vi har det godt. Vi lever i vår verden og i vår livsstil. Er det galt da? Både ja og nei. På en måte er det galt at vi ukritisk følger en strøm av forbruk og frådsing, men samtidig er det ikke meningen at vi skal leve utenfor samfunnet vi er en del av. Husverten min i fjor (en virkelig helt!) pleide å si at det var en gave å være rik, det var en tillittserklæring fra Gud. Vi har fått tillitt til å forvalte rikdommen på jorda. Så er spørsmålet da hvordan vi gjør det? Jeg er ikke noe englebarn; Jeg har send ønskeliste til familien senest i dag... Og jeg har sett dyp fattigdom i India. Og har venner i Afrika som ikke har råd til utdannelse, med mindre de gifter seg da. Kanskje jeg må fikse litt på ønskelista...

Sjekk disse sidene. Tenk litt. Forvalt!

www.un.org/events/poverty/2006/
www.giossjulatilbake.no
www.framtiden.no/

Et skjeldent besøk av seriøs arbeidsmoral

Det er simpelt hen aldeles herlig når en virkelig får satt seg ned og gjordt noe. Jeg har hatt en sånn dag i dag, jeg satte meg ned, fant fram alt pensum i et av fagene mine, fant ut hva jeg hadde og ikke hadde lest, leste det jeg manglet og noterte stikkord som er relevante for et refleksjonsnotat jeg holder på med. Det føles så godt å ha jobba litt skikkelig :)

Eneste minus er at man blir sittende stille i mange timer (hvilket nærmest er et av vilkårene ved å være student..) og det er ikke helt bra for sånne bechterew rygger som mine! Så, nå skal jeg ha en liten tur ut, jogge litt (eller hva vi nå skal kalle det når man er i så pass dårlig form som meg..), og så kanskje jeg får skrevet refleksjonsnotat i kveld?

You never know - selv jeg kan overraske ;)

Å legge på røret

Det er jo bare brutalt... Men man må jo legge på... Den er meningsløs den telefontiden man bruker på å ikke ville legge på...

Det er fordi man ikke vil gi slipp på samtalen. Fordi man vi høre stemmen litt til. Fordi man ikke er ferdig. Men - forhåpentligvis blir man aldri ferdig. Forhåpentligvis har man alltid mer å snakke om. Til neste gang.

Smilegåten oppklart

Jeg kan ikke holde på det lengre, det bare må ut, også her: Jeg smiler. Masse. Og det har med et bestemt, ganske fantastisk menneske å gjøre. Dette helt bestemte, utrolig hyggelige mennesket bor i Bodø. Det er en gutt (sier vi fortsatt gutt, eller er vi blitt så voksne at det heter mann?), som for tiden vandrer rundt og ikke går skole, men bruker tiden på fornuftige ting som ettåringstjeneste, SFO-jobbing, å være støttekontakt, og kanskje han har litt fri innimellom også.

Kjennetegn? Høy, kjekk, passe lant og passe rufsete hår. Jeans og hettegenser med et-eller-annet-utrolig-band på ryggen. Brennende og lidenskapelig opptatt av musikk, verden og menneskene i den. God. Navnet er Markus, og jeg er gla i han, jeg :)

Gleder meg utrolig til helga etter helga etter neste helg. Da får jeg nemlig besøk! av kjæresten min ;)