De siste ukene har sannelig vært innholdsrike! Fulle av masse masse praksisarbeid, det vil si speiderarbeid :) Fordelen med å ha en praksis man trives så godt med er at det ikke føles som jobb, men fritid! Ulempen? At man virkelig gjør sitt aller beste, og lettere velger å bruke noen ekstra timer her eller der.
Men selv om det har vært masse å gjøre har det vært fine uker, og litt deilig å være hjemme fra India. Den største utfordringen må ha vært lederkurset jeg holdt i helgen, alene. Men jeg syntes det gikk overraskende bra! Fikk gode kommentarer på innsatsen min på evalueringen, og hadde en god opplevelse selv :)
Andre hyggelige nyheter? Tja, jeg smiler ganske så mye om dagen, men vi får se når dere får vite hvorfor ;)
25. oktober 2006
19. oktober 2006
Endelig ferdig!
Klokka e 05.49, og endelig kjenn æ mæ ca ferdig med vaskinga av skapet... Æsj! Æ e litt lei av levende ting der de ikke høre hjemme. Trur æ ska bynn å boikott romfart. Går på mange måta ut på det samme - livsforma der de ikke burde være. Satt på spissen. Kanskje æ ikke ska boikott romfart, men æ skal i hvertfall be inderlig om å få slipp å møt livsforma av noen art i matskapet mitt. Be masse! Og inderlig.
Har visst nevnt det før, men, æsj!!
Har visst nevnt det før, men, æsj!!
En natt med kjøkkenskap og klor
I dag oppdaget jeg noe ekkelt. Ikke bare ekkelt. Gankse veldig ekkelt! Det bodde masse larver i kjøkkenskapet mitt. Måtte kaste all tørrmaten (og har altså blakka meg for en stund..) Vaksa bokser o.l. med klor. Har enda ei hylle igjen, men det er en anelse vanskelig å motivere seg selv... Var mest i ei hylle, så kanskje er det ikke så mye i den siste (er lite mat der også). Man kan jo håpe. Men hvis det er litt, og jeg ikke får tatt dem, da blir det bare fluer (det er fluelarver) og mer larver igjen. Og jeg skal ikke ha flere larver innom livet mitt den nærmeste tiden! Bare så det er sagt!
Kanskje sitter du og lurer - hva i all verden gjør fluelarver i kjøkkenskapet til Maja? Godt spørsmål! De hører ikke akkurat hjemme der, gjør de vel? Nei... Men hvor kommer de fra? For noen uker siden fant jeg en godterpose med samme innhold (altså larvene), og jeg trodde bare det var den posen de hadde dukket opp i. Men kanskje var de allerede i skapet og fant veien derfra til sukkeret? Jeg har en mistanke, men hels vil jeg at det skal være feil, for hvis ikke blir alt så komplisert. Mitt skap er under benken, ved siden av vasken. I skapet under vasken er det søppel (i vårt hus som i alle andres), og så er det et lite åpenrom mellom de to skapene. Jeg sier ikke mer, for jeg vil helst ikke at det skal være sånn. Helst ikke!
Har forresten fått meg mac, og den er kjempesøt, men jeg klarer ikke å skrive noe mer om den for entusiasmen er hemmet av en ekkel følelse av at det kravler ting overalt. Æsj!!!
Kanskje sitter du og lurer - hva i all verden gjør fluelarver i kjøkkenskapet til Maja? Godt spørsmål! De hører ikke akkurat hjemme der, gjør de vel? Nei... Men hvor kommer de fra? For noen uker siden fant jeg en godterpose med samme innhold (altså larvene), og jeg trodde bare det var den posen de hadde dukket opp i. Men kanskje var de allerede i skapet og fant veien derfra til sukkeret? Jeg har en mistanke, men hels vil jeg at det skal være feil, for hvis ikke blir alt så komplisert. Mitt skap er under benken, ved siden av vasken. I skapet under vasken er det søppel (i vårt hus som i alle andres), og så er det et lite åpenrom mellom de to skapene. Jeg sier ikke mer, for jeg vil helst ikke at det skal være sånn. Helst ikke!
Har forresten fått meg mac, og den er kjempesøt, men jeg klarer ikke å skrive noe mer om den for entusiasmen er hemmet av en ekkel følelse av at det kravler ting overalt. Æsj!!!
2. oktober 2006
Macbook
Fryd og glede!
Nå blir det Mac på meg óg! Og så har de så fint tilbud hvis du kjøper både Mac og Ipod, så da skal jeg ha det og :) Med inngravert sitat, et iransk ordtak faktisk: Musikk er knirkingen i paradisets porter. Er blitt fan av www.ordtak.no :)
Ellers sitter jeg nå her og skriver rapport fra India, fra tid til annen avbrudt av å skrive lange innlegg til yahoo gruppa vi fra JLS deler. Om speiding i Norge, for å diskurere lure ting, og høre hvordan hverandre har det. Og så kom jeg over et dikt da, som noen sendte til oss da vi var i India, og det er så bra, så her kommer det:
Nå blir det Mac på meg óg! Og så har de så fint tilbud hvis du kjøper både Mac og Ipod, så da skal jeg ha det og :) Med inngravert sitat, et iransk ordtak faktisk: Musikk er knirkingen i paradisets porter. Er blitt fan av www.ordtak.no :)
Ellers sitter jeg nå her og skriver rapport fra India, fra tid til annen avbrudt av å skrive lange innlegg til yahoo gruppa vi fra JLS deler. Om speiding i Norge, for å diskurere lure ting, og høre hvordan hverandre har det. Og så kom jeg over et dikt da, som noen sendte til oss da vi var i India, og det er så bra, så her kommer det:
THESE WOMEN BESIDE ME
When I look at their faces,
I always see interest and patience.
I see smiles and honest expressions
from these women beside me.
When I listen to them,
I hearlaughter, stories of life and mutual
experiences that I share
with these women beside me.
When I begin to know them, I
know them as mothers, wives, teachers,
nurses and much more. They are
much more, these women beside me.
When I am with them, they inspire me
to try. They encourage me and include me.
I always feel welcomed by
these women beside me.
When I tell people about them,
I say they are Guiders.
They are not aboveme or below me.
I am thankful to know these women beside me.
Endelig hjemme!
Det er nå godt å være hjemme igjen, min egen seng i mitt eget rom med et kleskap å putte tingene i. Tastaturet er jo til og med norsk..! For ikke å snakke om menneskene. Det er deilig å kunne forholde seg til mennesker som reagerer noen lunde slik en selv ville reagert - som forstår ens humor og deler ens tanker og ideer. Kultur er alt.
Shimla
Mitt siste stopp i India var Shimla i Himalaya. Der bor Kiran som jeg ble kjent med på Juliette Low seminaret, og hun hadde innvitert meg hjem til seg. Turen opp til Shimla går enten med buss, eller med det de kaller et leketøystog: Et søtt, lite gammeldags tog som snirkler seg oppover bakkene. Utsikten er poesi!
Da jeg kom var Kiran ute av byen for dagen, så jeg slo meg til ro på YMCA. De hadde et norsk K/M-klistermerke i vinduet!! På toget hadde jeg blitt kjent med to hyggelige spanjoler, som jeg spiste middag med. På Dominos... Jeg beklager å innrømme at magen min foretrekker noe i retning av pizza framfor chili og linser når den er litt i det mer ustabile laget...
Neste dag fikk jeg møte Kiran, og det var bare herlig å se henne igjen! Vi snakket løst og fast om kjente og mindre kjente venner fra seminaret, og "husker du da Ioana?!" "Vannmelonen!" En byvandring i Shimla, lunsj på et hel-indisk sted og planer for helga. Det stod mellom rockefestival på skolen, eller vandretur i fjellet. Begge fristet! Indisk ungdomskultur - ååå så spennende! Men det klødde fortsatt i vandreskoene, så da ble det fjelllet. Hun skulle komme og hente meg og lillesekken, så skulle vi sove hos henne og gå på tur derfra.
Men, men, men...
På reise må man vel alltid ha forbehold om å holde seg frisk. Det gjorde ikke jeg! Lørdag formiddag ble jeg sittende på en benk utenfor YMCA'en og trekke pusten før jeg skulle ned til byen. Kjente meg ikke helt vel. Og så frøs jeg på alle de feile stedene.... Da jeg reiste meg kom jeg ikke lengre enn til hoveddøra før jeg gikk i bakken! De snille folka på YMCA'en bar meg inn på en sofa, fiksa vann og ei bøtte og opp kom hva enn jeg hadde i magen. Der ble jeg liggende resten av dagen, ganske ute av stand til å flytte på meg - og med en og annen interessant feberfantasi...
Så ble det altså ingen fjelltur, og heller ingen rockefestival. Men jeg ble heldigvis frisk før jeg måtte vende nesen mot Delhi for den siste shoppingen og turen hjem. Det er 1000 ting jeg syntes jeg burde ha husket å kjøpe som jeg glemte. Men jeg har en og annen fin gave til heldige sjeler rundt om i verden :)
Shimla
Mitt siste stopp i India var Shimla i Himalaya. Der bor Kiran som jeg ble kjent med på Juliette Low seminaret, og hun hadde innvitert meg hjem til seg. Turen opp til Shimla går enten med buss, eller med det de kaller et leketøystog: Et søtt, lite gammeldags tog som snirkler seg oppover bakkene. Utsikten er poesi!
Da jeg kom var Kiran ute av byen for dagen, så jeg slo meg til ro på YMCA. De hadde et norsk K/M-klistermerke i vinduet!! På toget hadde jeg blitt kjent med to hyggelige spanjoler, som jeg spiste middag med. På Dominos... Jeg beklager å innrømme at magen min foretrekker noe i retning av pizza framfor chili og linser når den er litt i det mer ustabile laget...
Neste dag fikk jeg møte Kiran, og det var bare herlig å se henne igjen! Vi snakket løst og fast om kjente og mindre kjente venner fra seminaret, og "husker du da Ioana?!" "Vannmelonen!" En byvandring i Shimla, lunsj på et hel-indisk sted og planer for helga. Det stod mellom rockefestival på skolen, eller vandretur i fjellet. Begge fristet! Indisk ungdomskultur - ååå så spennende! Men det klødde fortsatt i vandreskoene, så da ble det fjelllet. Hun skulle komme og hente meg og lillesekken, så skulle vi sove hos henne og gå på tur derfra.
Men, men, men...
På reise må man vel alltid ha forbehold om å holde seg frisk. Det gjorde ikke jeg! Lørdag formiddag ble jeg sittende på en benk utenfor YMCA'en og trekke pusten før jeg skulle ned til byen. Kjente meg ikke helt vel. Og så frøs jeg på alle de feile stedene.... Da jeg reiste meg kom jeg ikke lengre enn til hoveddøra før jeg gikk i bakken! De snille folka på YMCA'en bar meg inn på en sofa, fiksa vann og ei bøtte og opp kom hva enn jeg hadde i magen. Der ble jeg liggende resten av dagen, ganske ute av stand til å flytte på meg - og med en og annen interessant feberfantasi...
Så ble det altså ingen fjelltur, og heller ingen rockefestival. Men jeg ble heldigvis frisk før jeg måtte vende nesen mot Delhi for den siste shoppingen og turen hjem. Det er 1000 ting jeg syntes jeg burde ha husket å kjøpe som jeg glemte. Men jeg har en og annen fin gave til heldige sjeler rundt om i verden :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)