Nå er jeg i Betlehem, Plaestina. Jeg er hos Dirk, prest i Skjerstad og Misvaer, som jeg kjenner godt fra jeg var i praksis i menigheten der. Han er med i et ledsagerprogram, i regi av kirkenes verdensråd. Programmet går ut på å stötte palistinerne, og vaere internasjonale vitner om overgrepene som begås mot den palistinske befolkningen. Se nettsiden her.
I dag har jeg fulgt arbeidet til teamet her i Betlehem. Vi har besökt kontakter i YMCA/YWCA, vaert i flykningeleiren Aida. I morgen skal jeg vaere med til Check Pointet fra Betlehem til Jerusalem. Det blir en opplevelse. Hver dag går mange tusen gjennom de israelske Check Pointene, for å komme til jobb, skole, helsetjenester, böndenes jorder, osv. I Check-Pointet kontollerer israelerne om de som skal krysse har tillatelse til det, de sjekker pass og identitet, alle menn skal gjennom metalldetektorer, og kvinner visiteres. Og hver dag brytes menneskerettighetene her. Overgrep begås i "sikkerhetens" navn.
Det er skrekkelig å se hvordan fiendebildene konstant forsterkes, og informasjonen som kommer ut forvrenges og vendes på hodet. Det er så mye som ikke når nyhetene i Israel og vesten. Vi hörer ikke om de mange enkelthendelsene som preger folks liv her, og om hva hverdagen innebärer og er.
Jeg var i en flyktningeleir i dag, Aida. Der bor det omtrent 5000 mennesker. Familiene har värt der siden 1948, men ingen anser bosetningene som permanente. Over porten er der en stor nökkel, og vår vert i leiren fortalte at alle der har en nökkel i husene sine og at disse hadde stor betydning. Det tok litt tid för jeg forstof hva det handlet om. Nökkelen, er nökkelen til hjemmet de forlot. De ble fortalt at de skulle få komme tilbake etter noen uker. FN regnet med at flyktningene kunne vende hjem etter fem år. De venter enda. Teltene er byttet ut med murhus, skolene er permanente. Men ingen er der for å bli. 60 år er gått, og de venter fortsatt på å vende hjem. Så de tar vare på nöklene.
Her er bloggadressene til noen i teamet:
A Time For Peace av Pat fra USA
The West Bunk av Scott fra Sör-Afrika
25. september 2008
23. september 2008
Krysse grenser
I dag har jeg gaatt fra Egypt til Israel. Ikke hele veien, som Moses og gjengen, men fra Egyptiske Taba til Israelske Eilat.
Naar du kommer til grensen i Egpyt er det en lang koe, gjennom flere stasjoner: Forst betaler du utreiseskatt (2 kr...), saa scannes all bagasje og du gaar gjennom en metalldetektor. Saa fyller du ut et utreiseskjema, som du leverer til passkontrolloeren naar det er din tur (ps! det var bare en fyr som satt der - alle de andre bare vandret rundt). Saa komer du ut i en tollfri sone, med taxfree :) Der sjekkes passet igjen, for du gaar inn i Israelsk territorium. Der staar de og ser deg ann i koen, og sjekker passene for de slipper deg inn i selve ankomstterminalen. Inne sjekker de passet igjen, spor hva du skal i Israel og gir deg et innreiseskjema. Saa gjennomlyses baggasjen igjen, og gjennomsokes ganske ofte. (Saerlig hvis du er araber eller scruffy back-packer!) Hvis alt er ok der, kan du gaa videre til selve passkontrollen, hvor de spor hva og hvor du skal i Israel, og stempler passet med det beromte stempelet som utelukker adgang til andre arabiske land. Du kan faa det paa et separat ark, hvis du spoer pent, men da maa du forberede deg paa flere spoersmaal!
Jeg stod like foran en stor familie i alle koene. Noen av dem er arabere. Da jeg kom til Eilat motte jeg en kvinne, to barn og to tanter paa busstasjonen. Resten av familien var igjen paa grensen. En i familien var blitt holdt igjen, og kvinnens mann provde aa faa ham ut. Naa har de ventet i tre timer. Bussen til Jerusalem er gaatt (den hadde jeg ogsaa tenkt aa ta) og de maa finne overnatting her i Eilat. Ganske vilt. En familie paa reise. Tantene er tyske, og han som er holdt igjen Amerikaner. Ganske vilt...
Jeg skal sove her, og saa blir det Betlehem i morgen (buss via Jerusalem).
Gleder meg masse til aa see Dirk! (En prest fra Bodo-omraadet som er der med Kirkenes Verdensraad for aa ledsage folk gjennom check-pointene, og forhaapentlig minske trakasering og overgrep ved sitt naervaer).
Bilder: Jobber med aa faa dem opp, men det er litt utfordrende med SAKTE-gaaende nett. Jeg setter opp en link saa snart jeg faar det til :)
Naar du kommer til grensen i Egpyt er det en lang koe, gjennom flere stasjoner: Forst betaler du utreiseskatt (2 kr...), saa scannes all bagasje og du gaar gjennom en metalldetektor. Saa fyller du ut et utreiseskjema, som du leverer til passkontrolloeren naar det er din tur (ps! det var bare en fyr som satt der - alle de andre bare vandret rundt). Saa komer du ut i en tollfri sone, med taxfree :) Der sjekkes passet igjen, for du gaar inn i Israelsk territorium. Der staar de og ser deg ann i koen, og sjekker passene for de slipper deg inn i selve ankomstterminalen. Inne sjekker de passet igjen, spor hva du skal i Israel og gir deg et innreiseskjema. Saa gjennomlyses baggasjen igjen, og gjennomsokes ganske ofte. (Saerlig hvis du er araber eller scruffy back-packer!) Hvis alt er ok der, kan du gaa videre til selve passkontrollen, hvor de spor hva og hvor du skal i Israel, og stempler passet med det beromte stempelet som utelukker adgang til andre arabiske land. Du kan faa det paa et separat ark, hvis du spoer pent, men da maa du forberede deg paa flere spoersmaal!
Jeg stod like foran en stor familie i alle koene. Noen av dem er arabere. Da jeg kom til Eilat motte jeg en kvinne, to barn og to tanter paa busstasjonen. Resten av familien var igjen paa grensen. En i familien var blitt holdt igjen, og kvinnens mann provde aa faa ham ut. Naa har de ventet i tre timer. Bussen til Jerusalem er gaatt (den hadde jeg ogsaa tenkt aa ta) og de maa finne overnatting her i Eilat. Ganske vilt. En familie paa reise. Tantene er tyske, og han som er holdt igjen Amerikaner. Ganske vilt...
Jeg skal sove her, og saa blir det Betlehem i morgen (buss via Jerusalem).
Gleder meg masse til aa see Dirk! (En prest fra Bodo-omraadet som er der med Kirkenes Verdensraad for aa ledsage folk gjennom check-pointene, og forhaapentlig minske trakasering og overgrep ved sitt naervaer).
Bilder: Jobber med aa faa dem opp, men det er litt utfordrende med SAKTE-gaaende nett. Jeg setter opp en link saa snart jeg faar det til :)
22. september 2008
Langt innlegg....
Ironisk nok er det akkurat naar man reiser ut at alle sjekker bloggen. Men det tar noen dager for en stakkars reisende har noe aa fortelle. Men naa skal dere faa hoere! (En hel masse paa en gang!)
(Ang. Evnetuelt rare stavemaater faar jeg si at normalt sett bruker jeg ae, oe og aa, men noen ganger e, o og a. Ordene kan som oftest kjennes igjen ;)
Kairo
For aa begynne ned begynnelsen, faar jeg nevne en uproblematisk flytur fra Kobenhavn til Istanbul (etter at min kjere far hadde funnet adressen til hostellet mitt, som jeg -helt karatkteristisk- hadde glemt hjemme). I Istanbull var det tordenvaer, og jeg gikk og var temmelig spent paa om vi skulle komme av gaarde i tide (om naar vi egentlig skulle komme fram). Tid er finurlig: Istanbull ligger med +2 timer GT, og Kairo med det samme, om sommeren. Og det kunne umulig stemme med flytidene paa min billett.... Saa hva var feil? Joda, Egypt stilte klokka en og en halv mnd. for tiden, saan at den skulle vaere stilt til fastemaaneden ramadan. (Tenk hvis man skulle flytte datoen for stilling av klokka i Norge..!)
Ankomst etter planen, og mott av min hyggelige sjaaffeur, Said. Kairo er akkurat like stoyete og forureneset som alle sier. Derfor var jeg glad for at hostellet mitt laa paa taket av en bygning - litt vind og mindre eksos :) Hostel Dahab var utrolig hyggelig. Litt skittent i gangene, og en pinlig drlig frokost, men mange back packere og god steming. Der satt folk ute hele dognet: Noen hadde glidd inn i spisevanene i ramadan, og spiste middag i tre-fire-tiden paa natta. Andre var kommet til Kariro etter lang tid paa reise, og hadde bruk for aa slappe av. Det var et godt sted aa komme i rett modus paa, og et godt sted aa faa noen tips til veien videre!
Min ene dag i Kairo by, brukte jeg paa pyramider. Det er tre steder i Kairo-omraadet som mange besoker: Giza (de mest beromte, sphinxen er der), Saqqara (med mange bygg rundt pyramiden) og Darshur (mindre besokt, to pyramider). De er ganske utrolige aa see paa... Store. Perfekte i formen. Gamle. Og midt i orkenen!
Maa nok innromme at jeg var mer fansinert av orkenen enn av pyramidene. Den er saa uendelig og mektig. Jeg ble lurt opp paa en kamel (ok - ikke "lurt", men overtalt) og utsiken var famtastisk. Orkenen er vanskelig aa beskrive. Men den gjor intrykk!
Jeg maa si noen ord om det aa vaere i en primaert muslimsk by under ramadan. Alt er snudd paa hodet. Butikkene aapner ikke foer sent om etter middagen, og hvis ikke du "vet om et sted" bor du kjoepe mat og vann kvelden foer du trenger det. Boenneropene er ikke bare lyd, men ogsaa det som strukturerer dagen. Naar soloppgangsropet lyder (og turistene vaakner) er det slutt paa mat, drikke, royk og andre utskjeielser til solnedgangsropet ved sekstiden en gang. Moskeene er fulle, og alle har med seg koranen der de er (taxi-drivers, politimenn, museumsvakter, skolebarn, osv.) Ganske spesiellt. Det gjor inntrykk at religionen har saa stor innflytelse. Samtidig som det forteller noe om hvordan det er aa vaere kristen her.
Anafora
En venn av meg, og kona hans, hadde en veldig konkret anbefaling da de horte at jeg skulle til Egypt. "Du maa dra til Anafora! Det er en svenske som driver det, sammen med en koptisk biskop. Det er et vakkert sted! Et slags fellesskap, ikke et kloster, men et sted folk kan komme og bo i kortere eller lengre tid. Man kan virkelig tenke der!" Spennende, tenkte jeg, og planla deretter. Og det var ganske interssant aa komme til Anafora, uten helt aa vite hva jeg gikk til. Men saa er det jo nettopp det som er idden med Anafora...
Anafora betyr offer, og de som lever der tenker at de ofrer sin tid til Gud. Det er ingen konkret ide, eller visjon som deiver stedet, men et onske om at alle som kommer skal faa oppdage sitt eget Anafora.
Mitt Anafora er vakkert. Stille, gront, tente lys om kveldene og kveldsbonn i den vakre kirken. Skjonnheten vitner om Gud, er det sagt, og det er sant.
Gjestehusene paa Anafora er bygget i et sporsmaalstegn. Fordi du selv maa oppdage hvor du er. For meg ble Anafora en anledning til a komme fra til sporsmaal som jeg tar med meg videre paa reisen, og i livet. Jeg har skrevet og lest, tegnet og oppdaget et herlig eventyr (som dere kanskje faar hoere ved en passende anledning). Og jeg har blitt kjent med masse flotte folk!
Der var en voluntoer, Emily, som var ny (som meg) og heller ikke ante noen ting om Anafora. Det var herlig aa ha henne, for vi kunne sporre hverandre om "dumme" sporsmaal, som f.eks. naar frokosten var og hva man skulle (og ikke skulle) i kirken. Haaper hun faar tre flotte maaner der!
Dahab
Dahab er en beromt by blant backpackere, og etterhvert ogsaa blant andre turister. Her er det dykking, snorkling og aktiviteter som kamelsaffari til en oase mm. som gjelder. I tillegg er det en aktiv by, med mange unge reisende, uten den normalt konservative egyptiske kulturen. Dvs. at her kunne jeg for forste gang paa turen gaa i en topp uten ermer, jeg kunne gaa ute med vaatt haar, og til og med vaere paa stranden i bikini!
Jeg har nemlig vaert paa snorkletur i dag, og det var fantastisk! Korallrevet her er...Helt utrolig! Og det er utrolig at det enda lever saa godt, med saa mange turister... Det var fullt liv, men anemoner, og koraller i ulike former og storrelser. Der var store skjell, og ulike typer sjo-pinnsvin, for ikke aa snakke om fisk! Jeg saa baade sverdfisk og klovefisk (som den i Finding Nemo - de lever i anemoner :) og hundrevis av fisk jeg ikke vet navnet paa, men har sett i akvarier eller paa film, eller aldri for i mitt liv.
(Ang. Evnetuelt rare stavemaater faar jeg si at normalt sett bruker jeg ae, oe og aa, men noen ganger e, o og a. Ordene kan som oftest kjennes igjen ;)
Kairo
For aa begynne ned begynnelsen, faar jeg nevne en uproblematisk flytur fra Kobenhavn til Istanbul (etter at min kjere far hadde funnet adressen til hostellet mitt, som jeg -helt karatkteristisk- hadde glemt hjemme). I Istanbull var det tordenvaer, og jeg gikk og var temmelig spent paa om vi skulle komme av gaarde i tide (om naar vi egentlig skulle komme fram). Tid er finurlig: Istanbull ligger med +2 timer GT, og Kairo med det samme, om sommeren. Og det kunne umulig stemme med flytidene paa min billett.... Saa hva var feil? Joda, Egypt stilte klokka en og en halv mnd. for tiden, saan at den skulle vaere stilt til fastemaaneden ramadan. (Tenk hvis man skulle flytte datoen for stilling av klokka i Norge..!)
Ankomst etter planen, og mott av min hyggelige sjaaffeur, Said. Kairo er akkurat like stoyete og forureneset som alle sier. Derfor var jeg glad for at hostellet mitt laa paa taket av en bygning - litt vind og mindre eksos :) Hostel Dahab var utrolig hyggelig. Litt skittent i gangene, og en pinlig drlig frokost, men mange back packere og god steming. Der satt folk ute hele dognet: Noen hadde glidd inn i spisevanene i ramadan, og spiste middag i tre-fire-tiden paa natta. Andre var kommet til Kariro etter lang tid paa reise, og hadde bruk for aa slappe av. Det var et godt sted aa komme i rett modus paa, og et godt sted aa faa noen tips til veien videre!
Min ene dag i Kairo by, brukte jeg paa pyramider. Det er tre steder i Kairo-omraadet som mange besoker: Giza (de mest beromte, sphinxen er der), Saqqara (med mange bygg rundt pyramiden) og Darshur (mindre besokt, to pyramider). De er ganske utrolige aa see paa... Store. Perfekte i formen. Gamle. Og midt i orkenen!
Maa nok innromme at jeg var mer fansinert av orkenen enn av pyramidene. Den er saa uendelig og mektig. Jeg ble lurt opp paa en kamel (ok - ikke "lurt", men overtalt) og utsiken var famtastisk. Orkenen er vanskelig aa beskrive. Men den gjor intrykk!
Jeg maa si noen ord om det aa vaere i en primaert muslimsk by under ramadan. Alt er snudd paa hodet. Butikkene aapner ikke foer sent om etter middagen, og hvis ikke du "vet om et sted" bor du kjoepe mat og vann kvelden foer du trenger det. Boenneropene er ikke bare lyd, men ogsaa det som strukturerer dagen. Naar soloppgangsropet lyder (og turistene vaakner) er det slutt paa mat, drikke, royk og andre utskjeielser til solnedgangsropet ved sekstiden en gang. Moskeene er fulle, og alle har med seg koranen der de er (taxi-drivers, politimenn, museumsvakter, skolebarn, osv.) Ganske spesiellt. Det gjor inntrykk at religionen har saa stor innflytelse. Samtidig som det forteller noe om hvordan det er aa vaere kristen her.
Anafora
En venn av meg, og kona hans, hadde en veldig konkret anbefaling da de horte at jeg skulle til Egypt. "Du maa dra til Anafora! Det er en svenske som driver det, sammen med en koptisk biskop. Det er et vakkert sted! Et slags fellesskap, ikke et kloster, men et sted folk kan komme og bo i kortere eller lengre tid. Man kan virkelig tenke der!" Spennende, tenkte jeg, og planla deretter. Og det var ganske interssant aa komme til Anafora, uten helt aa vite hva jeg gikk til. Men saa er det jo nettopp det som er idden med Anafora...
Anafora betyr offer, og de som lever der tenker at de ofrer sin tid til Gud. Det er ingen konkret ide, eller visjon som deiver stedet, men et onske om at alle som kommer skal faa oppdage sitt eget Anafora.
Mitt Anafora er vakkert. Stille, gront, tente lys om kveldene og kveldsbonn i den vakre kirken. Skjonnheten vitner om Gud, er det sagt, og det er sant.
Gjestehusene paa Anafora er bygget i et sporsmaalstegn. Fordi du selv maa oppdage hvor du er. For meg ble Anafora en anledning til a komme fra til sporsmaal som jeg tar med meg videre paa reisen, og i livet. Jeg har skrevet og lest, tegnet og oppdaget et herlig eventyr (som dere kanskje faar hoere ved en passende anledning). Og jeg har blitt kjent med masse flotte folk!
Der var en voluntoer, Emily, som var ny (som meg) og heller ikke ante noen ting om Anafora. Det var herlig aa ha henne, for vi kunne sporre hverandre om "dumme" sporsmaal, som f.eks. naar frokosten var og hva man skulle (og ikke skulle) i kirken. Haaper hun faar tre flotte maaner der!
Dahab
Dahab er en beromt by blant backpackere, og etterhvert ogsaa blant andre turister. Her er det dykking, snorkling og aktiviteter som kamelsaffari til en oase mm. som gjelder. I tillegg er det en aktiv by, med mange unge reisende, uten den normalt konservative egyptiske kulturen. Dvs. at her kunne jeg for forste gang paa turen gaa i en topp uten ermer, jeg kunne gaa ute med vaatt haar, og til og med vaere paa stranden i bikini!
Jeg har nemlig vaert paa snorkletur i dag, og det var fantastisk! Korallrevet her er...Helt utrolig! Og det er utrolig at det enda lever saa godt, med saa mange turister... Det var fullt liv, men anemoner, og koraller i ulike former og storrelser. Der var store skjell, og ulike typer sjo-pinnsvin, for ikke aa snakke om fisk! Jeg saa baade sverdfisk og klovefisk (som den i Finding Nemo - de lever i anemoner :) og hundrevis av fisk jeg ikke vet navnet paa, men har sett i akvarier eller paa film, eller aldri for i mitt liv.
14. september 2008
Når begynner reisen...?
Når begynner en reise?
Jeg prøver å la denne reisen min være en filosofisk og åndelig reise, i tillegg til en fysisk reise. Jeg vil at inntrykkene jeg får, menneskene jeg møter og tankene jeg tenker - skal forme meg og mine tanker. Jeg vil se med nye øyne, som Proust sa.
Og da er ikke den fysiske utreisen så viktig. Jeg har annonsert 17. september som den store dagen, da jeg forlater det kjente og nære, og flyr fra København til Cairo. Men det er jo bare en flytur. Selve reisen begynte for lenge siden!
I april hadde vi gudstjeneste hvor vi satte fokus på Jesu ord om at han er "veien, sannheten og livet" (3.søndag etter påske, hvis noen lurer ;-) og jeg tror på mange måter at min reise begynte i møte med den teksten. Vi vet ikke hvor Jesus går hen, men vi følger han kall, og oppdager underveis hva det er han tar oss med til. Selve livet er en reise, en vandring gjennom situasjoner og stemninger, som former oss og de menneskene vi møter og er med på å forme. Jeg tror i får større glede av reisen, hvis vi er bevisste på hvordan den former oss. Hvis vi kjenner etter, når noe gjør inntrykk på oss - enten det er positivt eller utfordrende.
Jeg begynte på sett og vis på denne reisen ved jul i fjor, da jeg ble utfordret til å gjøre noe for å være mer tilstede i min egen hverdag - i livet, her og nå. Jeg begynte på denne reisen, da jeg bestemte meg for å ta permisjon fra studiene, for å se hva som skjedde og gjøre det som la seg foran meg. Jeg begynte på denne reisen da jeg takket ja til et vikariat som prest. Jeg begynte på denne reisen, da jeg var i praksis som prest - fordi det var der jeg virkelig åpnet opp for inntrykk og møter og nye tanker.
Jeg begynte reisen da jeg bestemte meg for å reise til Midt-Østen, og da jeg tok imot de mange gode rådene og tipsene folk rundt meg kom med. Jeg begynte denne reisen sammen med Unn Kristin under treet utenfor Kirkely, da vi snakket om å se hvordan Gud griper inn i livene til oss helt normale mennesker, og legger til rette for at vi skal lære, eller oppleve, eller rett og slett leve i Guds nåde.
På tur til København var jeg innom Nidarosdomen, Norges pilegrims kirke. Der bad jeg en bønn for reisen min, om at det måtte være som en pilegrimsreise, og at utsendelsen måtte være fra kirkens røtter i Norge, og målet kirkens røtter i denne værden. Det virket passende, og det kjentes godt.
Det er klart det var milepæler å kjøpe billett, og å pakke sekken! For ikke å snakke om den følelsen man har når man står i rullentrappa og er på vei til å sette seg på flyet..! Men det hele begynner når man åpner opp, og tar imot de inntrykkene reisen gjennom livet bringer.
8. september 2008
Oppdagelser
"Den virkelig oppdagelsesreise består ikke i å oppsøke nye landskaer, men å se med nye øyne."
(M. Proust)
Når man reiser, møter man seg selv i dem man møter langs veien. De blir et speil, som stiller ens egne valg, og ens egen kultur i relief, hvis man lar dem. Det er et mål for meg å være åpen nok til å slippe nye inntrykk til, som vandrerløftets innledning sa, en gang da jeg var ung speider: Som vandrer må du ha et våkent øye, et varmt hjerte, og et åpent sinn.
(M. Proust)
Når man reiser, møter man seg selv i dem man møter langs veien. De blir et speil, som stiller ens egne valg, og ens egen kultur i relief, hvis man lar dem. Det er et mål for meg å være åpen nok til å slippe nye inntrykk til, som vandrerløftets innledning sa, en gang da jeg var ung speider: Som vandrer må du ha et våkent øye, et varmt hjerte, og et åpent sinn.
3. september 2008
Trondheim, Oslo, København
Norges historiens tre mektige byer? Ved siden av Bergen, kanskje ;-)
Inni meg er jeg allerede begynt å reise, jeg er allerede på tur og det er deilig! Hjemme er fra og med nå der ryggsekken min står, og i skrivende stund er det i det lille soverommet til faren min.
En halv dag i Trondheim, med besøk i Nidarosdomen og til kronjuelene, og ikke minst en koselig café-tur med Nina og Åse.
I Oslo var det gudstjeneste i Ullern kirke, vennebesøk, besøk på speiderkontoret og møte i KFUK-utvalget. I den siste sammenhengen vil jeg anbefale sidene til KFUK-KFUM-global, som er K/M-speidernes og K/Ms helt egen bistandsorganisasjon. Global har partnere i 17 land, og har flere prosjekter som er støttet av Norad (som fordeler bistandspengene fra statsbudsjettet). På nettsidene kan du lese om de ulike prosjektene Global er med på, og om utvekslingsmuligheter med våre partnere i andre land. Bli kjent med vår egen bistnadsorganisasjon!
Inni meg er jeg allerede begynt å reise, jeg er allerede på tur og det er deilig! Hjemme er fra og med nå der ryggsekken min står, og i skrivende stund er det i det lille soverommet til faren min.
En halv dag i Trondheim, med besøk i Nidarosdomen og til kronjuelene, og ikke minst en koselig café-tur med Nina og Åse.
I Oslo var det gudstjeneste i Ullern kirke, vennebesøk, besøk på speiderkontoret og møte i KFUK-utvalget. I den siste sammenhengen vil jeg anbefale sidene til KFUK-KFUM-global, som er K/M-speidernes og K/Ms helt egen bistandsorganisasjon. Global har partnere i 17 land, og har flere prosjekter som er støttet av Norad (som fordeler bistandspengene fra statsbudsjettet). På nettsidene kan du lese om de ulike prosjektene Global er med på, og om utvekslingsmuligheter med våre partnere i andre land. Bli kjent med vår egen bistnadsorganisasjon!
Abonner på:
Innlegg (Atom)