Når begynner reisen...?

Når begynner en reise? 

Jeg prøver å la denne reisen min være en filosofisk og åndelig reise, i tillegg til en fysisk reise. Jeg vil at inntrykkene jeg får, menneskene jeg møter og tankene jeg tenker - skal forme meg og mine tanker. Jeg vil se med nye øyne, som Proust sa. 

Og da er ikke den fysiske utreisen så viktig. Jeg har annonsert 17. september som den store dagen, da jeg forlater det kjente og nære, og flyr fra København til Cairo. Men det er jo bare en flytur. Selve reisen begynte for lenge siden!

I april hadde vi gudstjeneste hvor vi satte fokus på Jesu ord om at han er "veien, sannheten og livet" (3.søndag etter påske, hvis noen lurer ;-) og jeg tror på mange måter at min reise begynte i møte med den teksten. Vi vet ikke hvor Jesus går hen, men vi følger han kall, og oppdager underveis hva det er han tar oss med til. Selve livet er en reise, en vandring gjennom situasjoner og stemninger, som former oss og de menneskene vi møter og er med på å forme. Jeg tror i får større glede av reisen, hvis vi er bevisste på hvordan den former oss. Hvis vi kjenner etter, når noe gjør inntrykk på oss - enten det er positivt eller utfordrende. 

Jeg begynte på sett og vis på denne reisen ved jul i fjor, da jeg ble utfordret til å gjøre noe for å være mer tilstede i min egen hverdag - i livet, her og nå. Jeg begynte på denne reisen, da jeg bestemte meg for å ta permisjon fra studiene, for å se hva som skjedde og gjøre det som la seg foran meg. Jeg begynte på denne reisen da jeg takket ja til et vikariat som prest. Jeg begynte på denne reisen, da jeg var i praksis som prest - fordi det var der jeg virkelig åpnet opp for inntrykk og møter og nye tanker. 

Jeg begynte reisen da jeg bestemte meg for å reise til Midt-Østen, og da jeg tok imot de mange gode rådene og tipsene folk rundt meg kom med. Jeg begynte denne reisen sammen med Unn Kristin under treet utenfor Kirkely, da vi snakket om å se hvordan Gud griper inn i livene til oss helt normale mennesker, og legger til rette for at vi skal lære, eller oppleve, eller rett og slett leve i Guds nåde. 

På tur til København var jeg innom Nidarosdomen, Norges pilegrims kirke. Der bad jeg en bønn for reisen min, om at det måtte være som en pilegrimsreise, og at utsendelsen måtte være fra kirkens røtter i Norge, og målet kirkens røtter i denne værden. Det virket passende, og det kjentes godt. 

Det er klart det var milepæler å kjøpe billett, og å pakke sekken! For ikke å snakke om den følelsen man har når man står i rullentrappa og er på vei til å sette seg på flyet..! Men det hele begynner når man åpner opp, og tar imot de inntrykkene reisen gjennom livet bringer.