Stressnivå

Hvis du ikke har sett meg stresset, kjenner du meg ikke spesiellt godt. Jeg har lett for å fare opp, to minutter for sent til det meste, og i panikk over at jeg aldri noen sinne kommer til å rekke bussen, flyet, toget, romfergen og Jesu gjenkomst.

Stress - i særdeleshet hverdagens paniske stress - er ikke fremmed for meg.

Men det finnes to typer stress. Hverdagsstress, og heltidsstress. Det første stresset er mer høylytt, mer synlig og mer irriterende. Men det er ikke helt så farlig som det andre stresset. Heltidsstresset er - i motsetning til hverdagsstresset, innsidestoff. Det er hjertebank og pusteuro, glemskhet og dårlig samvittighet - som regel veldig dårlig samittighet. Heltdsstresset er et symptom på at noe er galt. Arbeidsmengden, eller arbeidsmiljøet eller ett eller annet annet er kommet ut av balanse, og trenger å rettes opp. Det hele er for mye, for fort, for tungt, for slitsomt og for lenge siden sist en hadde ferie. Når heltidsstresset tar over, er det på høy tid å ta ett skritt tilbake og se seg om.

Det siste øver jeg meg ofte på. Jeg må vel innrømme at jeg til tider glir hen imot heltidsstresset, for arbeidsmengden stiger ofte i sammenheng med entusiasmen. Jeg har også opplevd at et vanskelig arbeidsmiljø kan være stressende. Og at omgivelsene - de fysiske rammene - kan stresse, når de ikke er i orden.

Ett skritt tilbake. Å se seg om. Vurdere hva det egentlig er man har gang i. Hva det egentlig er man skal oppnå. Hva det egentlig er som stresser. Planlegge. Se på mulighetene. Velge. Prioritere. Motivere. Puste ut. Samle seg. Fokusere.

Å så igang igjen. Det gjelder å ikke stoppe opp for lenge, for da har oppgavene en slu tendens til å hope seg opp, og bli desto mere stressende. Noen ganger må justeringer til, så hverdagen kommer til å henge bedre sammen, og noen ganger trengs det lange prosesser for å få arbeidsmiljøet til å fungere.

Men mitt beste råd mot stress? Jobb jevnt. Vær i forkant. Planlegg. Og kjenn dine egne begrensninger.

Om jeg så mister toget av og til, og jeg må må av og til lete panisk etter lommeboka som viser seg å ligge akkurat der den skal, så gjør ikke det så mye. Men hvis jeg kan unngå magesåret og et hardt møte med veggen to år fram i tid, ja, da gjør det en verden av forskjell.

Brno (byen med det noe morsomme navnet...)

Sist jeg var i Brno, var på interrail med Gunnar i 2001. Den gang overnattet vi hos Thomas, en herlig mann vi ble kjent med i Taizé. Desverre har jeg mistet adressen hans, og jeg vet at han har flyttet. Men jeg forbinner Brno med de hvite rosene vi kjøpte til ham da vi dro, og en nydelig bykjerne.

Det har seg desverre slik, at Brno ikke får mange turister utenom høysesongen. Hostellet som guideboken min foreslo, var for eksempel bare åpent om sommeren. Så jeg måtte ut å lete etter et sted å overnatte. Jeg stoppet gankse mange på gaten, men de fleste kunne ikke engelsk, eller ville ikke stoppe. Endelig forbarmet en dame med to barn seg over meg, og forklarte at det visst nok var et hostel i nærheten av et kjent hotell, hvis jeg tok trikk nummer en fire stopp: Det var bare å spørre når jeg kom dit.

Der hadde jeg desverre ikke noe hell. De få som kunne engelsk ante ikke noe om noe hostell, men til slutt fant jeg da veien til et hotell. Det var ikke billig, men heller ikke superdyrt, så jeg ble der for natten. (Jeg var begynt å tenke at alternativet ville vært å sove på en benk i parken, eller på togstasjonen, og helt så modig er jeg ikke...)

Men alt vel!

Ei bok, en kaffe og mange timer

Dette har vært en litterær dag for meg. I natt måtte jeg lese ferdig en spennende bok, og da jeg våknet i morges var det første jeg tenkte at jeg måtte få tak i fortsettelsen. Den hadde de ikke i bokhandelen, så jeg må vente. Helt til i morgen, så jeg kan låne den av ei venninne.

I stedet leste jeg noe annet i dag, ei inspirerende bok om litteraturvitenskap. Hva er det engentlig som spiller inn når vi prøver å forstå en tekst? Jeg brukte dagen til å sitte på cafe, med en cappucino og boka mi, og dagdrømme og lese og lytte til musikk og se på folk. En deilig dag. Alt jeg savnet var papir og blyant, for jeg tror jeg kunne skrevet noe vakkert, eller kanskje noe klokt, der jeg satt helt til jeg var så kald på føttene at jeg måtte gå hjem.

Her hjemme fant jeg bøker som jeg enda ikke var ferdig med, og jeg har lest i timesvis. Det har jeg ikke gjort på mange år. Ikke sånn som dette. Jeg har aldri hatt fri, og tid og fred, til å lese i timesvis. Feriene har jeg brukt sammen med andre, og da her jeg jo måttet disponere tiden så jeg fikk nytt deres herlige selskap. Det er ensomhetens gave å kunne lese i timesvis. For meg er det en side ved livet som fortjener å nytes, slik livet fortjener å nytes i sin helhet.

Gi meg en bok, en kaffe og mange timer, og jeg vil lese!


Bok + kaffe = sant!


Elephant House Café, er en av de mange Edinburgh cafeene hvor Harry Potter er blitt til!

Filosofi

Livet mitt står i Harry Potter for tiden... Det er PotterCast på øret når jeg sitter på bussen eller går nedover gata (spesielt morsomt når de sier noe som får meg til å le, høyt, veldig høyt noen ganger...) Men det er gøy! Jeg nyter å være så mye fan av noe at jeg står på hodet for å få vite de siste nyhetene og de revolusjonerende teoriene. For et par uker siden hørte jeg en teori for den siste HP boka som fikk meg til å miste pusten. Helt. Jeg hadde hjertebank i flere minutter. Det er gøy! Det er spennende, og sikkelig livlig :)

Ellers forsøker jeg meg på litt skole av og til... Begynner å finne interessen for etikk og filosofi, noe som sikkert er på tide. Liker at jeg finner sammenhenger mellom filosofi og litteratur (f.eks. handler Potter mye om de klassiske dydene). Dessuten begynner jeg å skjønne vitsen med etikk. Verden er ikke bare Kardemommeloven, den er større og noe mer komplisert. Det handler om hvem vi vil være som mennesker, og det handler om valg. Hele tiden! Alle snakket så mye om at vi stod over for så mange valg da vi gikk på ungdomsskolen. Jeg opplevde ikke det da, men nå (5 år etter) skjønner jeg hva de snakket om. Vi velger hele tiden. Og vi har alltid et valg.

Tilbake i tigerstaden

Å komme til Oslo kan til dels føles som å komme til et annet land. Husene er høyere, menneskene har andre klær og går fortere nedover gata. Man er litt seriøs i Oslo. Og man har det litt travelt. Kanskje særlig på Majorstuen. Og jeg tenker at hvis jeg var voksen og hadde en utdannelse, da ville jeg rømme byen på sekundet og flytte på landet og oppdage alle de tingene livet egentlig handler om. Det er noen mennensker som oppdager denne siden av livet en gang etter at de har passert 40, og det er alltid med stor beundring det skrives om dem i aviser og blader. Jeg vil bare ha det svart på hvitt at jeg har skjønt det allerede nå.

Det hjelper å komme inn på rommet mitt, der veggene er fulle av India, Skotland og Taizé, samt en barnetegning og et kjærestebrev. Den er større den kjæreligheten som vekkes ved lengsel enn den som holdes våken av erindring. Og så hjelper det at jeg er gla i en masse folk og ting som er i Oslo. Gode venninner, bokhandelen min, MF, speiderne mine, og speiderkontoret. Dessuten blir det raskere vår her enn i Nord-Norge!

Når man kommer fra ferie er det alltid en masse å ta fatt på. Rommet har støvet ned i fire uker, halvåret skal planlegges og man skal i gang! Nytt år, nye muligheter. Kanskje er dette året for å bli seriøs student og lese masse?

Et eksempel på MF's gode sider: Kreativ bønn under UKT-konferansen i høst.

Hundekos, kjærestekos og tantekos

En koselig jul
Hjemme i jula hos venninner, kjærester og mødre. Man risikerer nesten å bli litt skitsofren av at alle vil ha en til å være sammen med akkurat dem. Og det vil man jo selv også, så da burde det vel ikke være så vanskelig? Men sannheten er at to uker ikke er nok, uansett hvordan man snur og vender på dem, og uansett hvor lite man sover om nattten. Men det var en deilig jul: Juletrehogst, pepperkakehjertebaking, tvisttyveri, hundekos, brannforhindring og midnattsmesse var blant høydepunktene, men det er den stille tiden, når man bare sitter sammen og koser seg, frokostbordene, filmkveldene som egenlig er best!

Syk
Ingen romjul i Danmark uten sykdom i familien Olsen, og i år var det feber, hodepine, oppkast, hoste og snørr som stod på menyen. Jeg kom andre juledag, og allerede fjerde var jeg i seng. Nyttårsaften lå jeg på sofaen med lekker festmat (laget av min far) og så opptak av Gray's Anatomy som Markus hadde sendt. Tenk å ha en kjæreste som tar opp Gray's når jeg går glipp av det og sender det i posten hele veien ut av landet! Det gjorde nyttårsaften for meg :) Klokken tolv var jeg nede og skålte med familien under diskusjon om hvorvidt det var nyttår på det første klokkeslaget, eller ikke. Det tradisjonelle nyttårssangene ble sunget, fyrverkeriet sendt opp og jeg, og nevøen min kom hjem i seng.

Byggearbeid...
I disse dager er hver morgen en prøvelse. Vi vekkes en gang mellom halv syv og elleve av dundrende borring som runger i hele huset. De holder på med nye altaner, eller rettere vintethager, for det er glass over hele, på blokka vi bor i. Jeg er av den oppfatning at alle beboerne burde fått hørselsvern mens de holder på, det er ikke alle som har muligheten til å rømme ned til storesøsteren sin mens de holder på.

Ungene blir litt ekstra urolige av å bli vekket på merkelige tider midt i ferien, men de greier seg bra. Det var egentlig værre da alle var syke og vi var inne hele tiden. I går hadde jeg de to niesene mine med på skøyting. Det var utrolig gøy, og må gjentas (hvilket de minner meg om hvert tiende minutt:) De er ville og gale ungene, og det skal man jo være i den alderen. Nå er det desverre bare to dager til de første tre ungene og to voksne reiser hjem til Skotland...

Endelig ferie :)

Endelig ferdig med en hektisk eksamenstid, og inne i en deilig, men hektisk juleferie :) Det er ikke bare bare å få tid til alt man ønsker seg når ferien endelig byr seg... Å komme hjem til jul innebærer å fordele tiden mellom alle som ønsker en liten bit av meg, og som jeg går og savner i Oslo-hverdagen. Litt stressende, men samtidig så deilig å se alle sammen igjen!

Har normalt ikke stresset med julegavene mine, men i år kjenner jeg at jeg ikke er ferdig enda. Været er så det passer til årstiden: Det blåser og regner om kapp. All den fine, hvite snøen som lå da vi var på juletrehogst i helga er borte vekk, og det er mørk og dunkelt ute. Vakkert, egentlig. Jul er tida for å nye at det er godt å være inne!

Novemberregn

Nå er det virkelig november på østlandet... Regnet siler ned, det begynner å mørke kl halv tre og jeg får ikke gjort så mye skolearbeid som jeg burde. Det er merkelig det, jeg ksn fint sitte her og skrive på bloggen min, men å åpne "Kikre i forandring" (eller enda bedre, et av de to refleksjonsnotatene jeg jobber med, eller begynne på oppgaven min) er utenkelig. Jeg skylder på regnet. Regn er... Regn. Og så blir det tidlig mørkt i tillegg, og da blir man så trøtt! Jeg burde ikke klage. Det er mørkere i Nord-Norge. Men her regner det. Så jeg benytter meg av alle mulige distrakjsonsmuligheter for å slippe å gå i gang med det jeg må gjøre.

Regn strider mot min natur. Jeg vil ha sol, smil og sjokolade!

Mens jeg venter får jeg ta til takke med sms, mail, blogger, spill, musikk, rydding, oppvask, osv...

Den store alt-ordner-seg-dagen

Aaaah!!! Overlykkelige lille meg!

I dag stemmer absolutt alt! I dag har ting bare ordna seg! Jeg hadde en fantastisk bra avrunig av praksisveiledningen min (bare før jul). Jeg gikk på eplehuset og de gav meg nytt batteri og sa værsegod (og jeg sa takk!). Jeg gikk på foto-butikken og de sa at garantien på kameraet mitt ikke er gått ut enda. Jeg gikk på sekkebutikken (ja, sekken min var også ødelagt) og de sa "bare lever den her, så er den klar om ei uke" (og jeg sa takk!). Jeg gikk på shopping og fant tidenes peneste lange second hand kjole. Jeg gikk på leting etter adventsstake (det var for ikke så lett å finne), men så foreslo noen at jeg kunne lage, så nå skal jeg det, og det er jo genialt! Og best av alt? Jeg stod på kortprøva jeg hadde på mandag! Jeg stod! Jeg hadde trodd jeg skulle stryke, men så stod jeg!

Kan du fatte og begripe hvordan det hele bare ordner seg?!?

Å herlige dag, velsignet er du!

Batteridrevet trøbbel

Batteridrevne saker og ting spiller ikke helt på mitt lag i dag.. Først er det min søte, snille, svært så hyggelige mac som har satt noe i halsen, eller noe i den duren, og ikke erkjenner det faktum at den har batteri. "Ingen batterier tilgjengelig" Ja, særlig! Skal ned på epplehuset i morgen med herligheten og spørre om hjelp.

Videre streiker kameraet mitt... Det tror ikke på at dekslet over linsa er borte, og vil derfor bare skru seg på, men ikke ta bilder. Hvilket egentlig spolerer planen med å vise dere hvor fint det er blitt på rommet mitt: Gardinstanga er kommet opp, og jeg har ryddet og vasket, og tror endelig jeg føler meg helt på plass her! Har til og med fått en plante (noe jeg vet er risikabelt). It's home darlings!

Årsaken til at gardinstanga endelig er på plass har desverre lite med mitt engasjement og arbeidslyst å gjøre. Det hadde seg derimot slik at en av snekkerne som holder på i nabooppgangen kom oppom og sa han hadde hørt vi hadde et problem med ei dør. Hm.. Eh.. Dør? Ah! Do-døra som naboen hører så godt! Snekkeren fortsetter: Og så var det noe om et hull i en vegg, eller noe? Hm... Eh... Hull? Ah! Det gamle skapet mitt ved søpla! Tre jenter ser på hverandre. Du, forresten, mens du er her: Vi har noen knagger som vi trenger å henge opp i gangen, men vi har ikke borremaskin... Du kunne ikke hjulpet litt med dem? Og ja, det er sant, hvis det ikke er for mye å spørre om har jeg ei gardinstang også...

Den stakkars mannen var her i mange timer! Tror han hadde det hyggelig da, full av energi (litt hyper nesten...) og la ikke engang merke til at tida gikk. Mannen ble sjokkert over at klokka var ti på elleve og ikke kvart over ni! Vi takket pent, han tok kvelden, og i dag har jeg vasket borrestøv i vår nye flotte gang med knagger!

Dette ble langt, gitt, men jeg må bare få nevnt at jeg har hatt en superhyggelig helg, med Markus på besøk. Vi var på konsert, på Ikea (I know..), i teateret (Kardemommeby!), ute med mammaen hans, og hjemme og spiste herlig middag spandert av mammaen min. Takk til mødrene våre =)

Et skjeldent besøk av seriøs arbeidsmoral

Det er simpelt hen aldeles herlig når en virkelig får satt seg ned og gjordt noe. Jeg har hatt en sånn dag i dag, jeg satte meg ned, fant fram alt pensum i et av fagene mine, fant ut hva jeg hadde og ikke hadde lest, leste det jeg manglet og noterte stikkord som er relevante for et refleksjonsnotat jeg holder på med. Det føles så godt å ha jobba litt skikkelig :)

Eneste minus er at man blir sittende stille i mange timer (hvilket nærmest er et av vilkårene ved å være student..) og det er ikke helt bra for sånne bechterew rygger som mine! Så, nå skal jeg ha en liten tur ut, jogge litt (eller hva vi nå skal kalle det når man er i så pass dårlig form som meg..), og så kanskje jeg får skrevet refleksjonsnotat i kveld?

You never know - selv jeg kan overraske ;)

Smilegåten oppklart

Jeg kan ikke holde på det lengre, det bare må ut, også her: Jeg smiler. Masse. Og det har med et bestemt, ganske fantastisk menneske å gjøre. Dette helt bestemte, utrolig hyggelige mennesket bor i Bodø. Det er en gutt (sier vi fortsatt gutt, eller er vi blitt så voksne at det heter mann?), som for tiden vandrer rundt og ikke går skole, men bruker tiden på fornuftige ting som ettåringstjeneste, SFO-jobbing, å være støttekontakt, og kanskje han har litt fri innimellom også.

Kjennetegn? Høy, kjekk, passe lant og passe rufsete hår. Jeans og hettegenser med et-eller-annet-utrolig-band på ryggen. Brennende og lidenskapelig opptatt av musikk, verden og menneskene i den. God. Navnet er Markus, og jeg er gla i han, jeg :)

Gleder meg utrolig til helga etter helga etter neste helg. Da får jeg nemlig besøk! av kjæresten min ;)

Hyggelig høst-slit :)

De siste ukene har sannelig vært innholdsrike! Fulle av masse masse praksisarbeid, det vil si speiderarbeid :) Fordelen med å ha en praksis man trives så godt med er at det ikke føles som jobb, men fritid! Ulempen? At man virkelig gjør sitt aller beste, og lettere velger å bruke noen ekstra timer her eller der.

Men selv om det har vært masse å gjøre har det vært fine uker, og litt deilig å være hjemme fra India. Den største utfordringen må ha vært lederkurset jeg holdt i helgen, alene. Men jeg syntes det gikk overraskende bra! Fikk gode kommentarer på innsatsen min på evalueringen, og hadde en god opplevelse selv :)

Andre hyggelige nyheter? Tja, jeg smiler ganske så mye om dagen, men vi får se når dere får vite hvorfor ;)

Endelig ferdig!

Klokka e 05.49, og endelig kjenn æ mæ ca ferdig med vaskinga av skapet... Æsj! Æ e litt lei av levende ting der de ikke høre hjemme. Trur æ ska bynn å boikott romfart. Går på mange måta ut på det samme - livsforma der de ikke burde være. Satt på spissen. Kanskje æ ikke ska boikott romfart, men æ skal i hvertfall be inderlig om å få slipp å møt livsforma av noen art i matskapet mitt. Be masse! Og inderlig.

Har visst nevnt det før, men, æsj!!

En natt med kjøkkenskap og klor

I dag oppdaget jeg noe ekkelt. Ikke bare ekkelt. Gankse veldig ekkelt! Det bodde masse larver i kjøkkenskapet mitt. Måtte kaste all tørrmaten (og har altså blakka meg for en stund..) Vaksa bokser o.l. med klor. Har enda ei hylle igjen, men det er en anelse vanskelig å motivere seg selv... Var mest i ei hylle, så kanskje er det ikke så mye i den siste (er lite mat der også). Man kan jo håpe. Men hvis det er litt, og jeg ikke får tatt dem, da blir det bare fluer (det er fluelarver) og mer larver igjen. Og jeg skal ikke ha flere larver innom livet mitt den nærmeste tiden! Bare så det er sagt!

Kanskje sitter du og lurer - hva i all verden gjør fluelarver i kjøkkenskapet til Maja? Godt spørsmål! De hører ikke akkurat hjemme der, gjør de vel? Nei... Men hvor kommer de fra? For noen uker siden fant jeg en godterpose med samme innhold (altså larvene), og jeg trodde bare det var den posen de hadde dukket opp i. Men kanskje var de allerede i skapet og fant veien derfra til sukkeret? Jeg har en mistanke, men hels vil jeg at det skal være feil, for hvis ikke blir alt så komplisert. Mitt skap er under benken, ved siden av vasken. I skapet under vasken er det søppel (i vårt hus som i alle andres), og så er det et lite åpenrom mellom de to skapene. Jeg sier ikke mer, for jeg vil helst ikke at det skal være sånn. Helst ikke!

Har forresten fått meg mac, og den er kjempesøt, men jeg klarer ikke å skrive noe mer om den for entusiasmen er hemmet av en ekkel følelse av at det kravler ting overalt. Æsj!!!