Tilbake i tigerstaden

Å komme til Oslo kan til dels føles som å komme til et annet land. Husene er høyere, menneskene har andre klær og går fortere nedover gata. Man er litt seriøs i Oslo. Og man har det litt travelt. Kanskje særlig på Majorstuen. Og jeg tenker at hvis jeg var voksen og hadde en utdannelse, da ville jeg rømme byen på sekundet og flytte på landet og oppdage alle de tingene livet egentlig handler om. Det er noen mennensker som oppdager denne siden av livet en gang etter at de har passert 40, og det er alltid med stor beundring det skrives om dem i aviser og blader. Jeg vil bare ha det svart på hvitt at jeg har skjønt det allerede nå.

Det hjelper å komme inn på rommet mitt, der veggene er fulle av India, Skotland og Taizé, samt en barnetegning og et kjærestebrev. Den er større den kjæreligheten som vekkes ved lengsel enn den som holdes våken av erindring. Og så hjelper det at jeg er gla i en masse folk og ting som er i Oslo. Gode venninner, bokhandelen min, MF, speiderne mine, og speiderkontoret. Dessuten blir det raskere vår her enn i Nord-Norge!

Når man kommer fra ferie er det alltid en masse å ta fatt på. Rommet har støvet ned i fire uker, halvåret skal planlegges og man skal i gang! Nytt år, nye muligheter. Kanskje er dette året for å bli seriøs student og lese masse?

Et eksempel på MF's gode sider: Kreativ bønn under UKT-konferansen i høst.