1. juni 2013

Nytt liv i bloggen?

Innleveringsdato for spesialavhandlingen min nærmer seg, og plutselig kjenner jeg lysten til å blogge komme susende. Det kan nok være et klart symptom på utsettelsesadferd, jeg våger å anta at det er en mulighet.

Men jeg har nå i hvertfall pussa litt på bloggens utseende, og jeg skal vurdere å legge ut litt nytt innhold her også, etterhvert.

I mellomtiden kan jeg fortelle at jeg nå skriver avhandling om en tekst fra en gammel bok i Bibelen som heter Jesaja. Teksten er et poetisk stykke framført av en konge i det han oppdager at han har vil overleve en dødelig sykdom som han trodde han skulle dø av. Teksten går slik:


 9 Dette skrev Juda-kongen Hiskia etter at han hadde vært syk og var blitt frisk igjen:
         
   
10 Jeg sa:
          Midt i livet må jeg gå
          til dødsrikets porter.
          Der blir jeg voktet på
          resten av mine år.
         
   
11 Jeg sa:
          Jeg får ikke se Herren,
           Herren i de levendes land.
          Jeg får ikke se et menneske mer
          av dem som bor i verden.
         
   
12 Min bolig blir brutt ned,
          tatt bort fra meg
          som teltet til en gjeter.
          Jeg ruller sammen mitt liv
          som en vever,
          fra renningen
          skjærer han meg løs.
          Før dagen blir natt,
          gjør du ende på meg.
         
   
13 Jeg roper om hjelp
          til morgenen kommer.
          Som en løve knuser han
          alle mine knokler.
          Før dagen blir natt,
          gjør du ende på meg.
         
   
14 Jeg piper som svalen og trosten,
          jeg klynker som en due.
          Hjelpeløs ser jeg
          mot det høye.
          Herre, jeg er presset,
          gå god for meg, du!
         
   
15 Hva skal jeg si?
          Han har talt til meg,
          han har gjort sitt.
          Bitter til sinns må jeg vandre
          alle mine år.
         
   
16 Herre, ved dette lever de,
          og ved alt dette
          lever min ånd.
          Gjør meg frisk
          og la meg leve!
         
   
17 Se, til fred ble det bitre,
          det som var så bittert for meg.
          Du har reddet min sjel
          fra ødeleggelsens grav.
          For du har kastet alle mine synder
          bak din rygg.
         
   
18 Dødsriket takker deg ikke,
          døden lovsynger deg ikke,
          de som har gått i graven,
          venter ikke på din trofasthet.
         
   
19 Den levende,
          den levende er det
          som takker deg
          slik jeg gjør i dag.
          En far forteller sine barn
          om din trofasthet.
         
   
20 Herren vil frelse meg.
          La oss spille på harpe
          foran Herrens hus
          så lenge vi lever.



Oversettelsen er fra Bibelselskapets 2011-utgave som kan finnes i sin helhet på www.bibelen.no. 

Ingen kommentarer: