Den ekle følelsen av at man ikke får til

I dag har jeg bare lyst til å si "vil ikke, kan ikke, klarer ikke, får ikke til, har ikke lyst, gidder ikke, kan ikke, greier ikke" og alle andre negative utsagn jeg kan komme på om min egen studiesituasjon.

Jeg har den ekle følelsen man kan ha midt i et studiesemester, den følelsen av at man kommer til å bli misforøyd med alt man gjør, uansett hvor hardt man jobber i tiden som kommer. Det er en knapp måned til eksamen, og jeg bare skjønner at jeg kommer til å slite fryktelig med å bli klar. Samme dag som første eksamen er det også endelig innlevering av bacheloroppgaven min, som jeg for tiden står helt fast i forhold til.

Hva skal jeg gjøre? Jeg skjønner jo at jeg aldri noen sinne kommer til å rekke å bli tilfredsstillende klar, med det ene eller det andre. Egentlig, for å være helt ærlig, liker jeg ikke å studere.



Kan jeg få lov å gjøre noe annet? Ikke det, nei?