Jobb

Jeg liker veldig godt å være i jobb. Denne sommeren har jeg igjen vært i prestetjeneste, og jeg trives veldig godt. Jeg har jobbet 5 uker nå, og er ferdig nå på søndag. Det har gått veldig fort!

Selv om det har vært sommer, og relativt rolig ift. begravelser og andre tjenester, har det vært mye gudstjenestearbeid. Tre uker på rad mått jeg skrive to prekener og planlegge dobbelt sett med gudstjenester, siden menighetene i Bodø bruker ulike liturgier, og til dels ulike tekstrekker. Det positive er at jeg har fått mye verdifull prekentrening, mens jeg på den andre siden neppe har holdt mine beste prekener. En god preken trenger å modnes. Man må gå med teksten noen dager, og grunne på den, og leve med den, før man skriver. Jeg er ikke helt tapt bak en sten når det kommer til multitasking, men to tekster og to prekener blir for mye på en gang for meg...!

Ellers har jeg vært så heldig at jeg har vært et kjent sted, og fått mye ansvar. Jeg trives med ansvar (ja, jeg er speider), og jeg liker å være den som har oversikt. Jeg har fått gode tilbakemeldinger på meg i den rollen - når jeg har satt andre inn i ny liturgi, eller organisert velkommen for nye ansatte. Jeg er trygg, jeg har oversikt, jeg er rolig. Det er godt å kjenne på! Jeg satt her og tenkte, og det slo meg - i sær da jeg leste de siste innleggene jeg har postet her - at det egentlig ikke alltid er sånn. Men stort sett, og det er jeg glad for!

Det er bare å tenke tilbake til desember i fjor - hvor sang og prestasjonsangst, og frykten for å være en teologisk minoritet var overveldende. Det er ikke sånn nå, mye takket være gode medarbeidere, kollegaer og personer i menigheten. Det har virkelig snudd noe av min fornemmelse - særlig i forhold til Domkirken som bygg. Når andre tror på deg, er det lettere å tro på deg selv. Og da er det lettere å tro at du har noe der å gjøre - tross de forblivende, menneskelige feil og mangler du så måtte ha..!