Mange jeg har møtt underveis har spurt hvorfor jeg skulle nettopp dit. Det er jo en vakker by, kjent for å være lik Praha, men mindre med færre turister. Men når sant skal sies er det et stykke reisevei, når man er på en kort interrail-tur.
Det har seg sånn at jeg har hatt uavsluttede saker (unfinished busines) med Ljubjiana lenge.
Det hele begynte med en bok av Paolo Choelo, "Veronika vil dø". Det er en spennende bok, i hvert fall hvis man liker Choelos litt spesielle stil og måte å knytte filosofi og fortelling sammen på. Den gjorde inntrykk på meg, da jeg lesten den en gang for lenge siden (kan jeg ha vært rundt 15..?)
Boken handler om Veronika, som bor i Ljubjiana og jobber som biblotekar. Hun bor alene i et rom i den gamle klostergården, og har lite som betyr noe særlig i livet sitt. Ganske disatansert, og med en stor posjon selv-ironi, planlegger hun sitt eget selvmord, med sovetabletter.
Mens hun sitter på rommet sitt, og venter på at pillene skal virke, leser hun i et blad. En journalist skriver om en konfernse som fant sted i Ljubjiana, men avslører sin store uvitenhet om byen og landet. Hun skriver et brev til journalisten, bare for å fylle tiden, og legger i det i bladet med et smil: Når de finner det vil de undre seg over at det var dette hun var oppbrakt over da hun tok sitt eget liv.
Men Veronika dør ikke. Hun blir funnet, og kommer på sykehus. Det er egentlig der historien begynner. Den er ikke mørk og trist, som temaet skulle tilsi, men fantasifull, vakker og ganske merkelig. Jeg anbefaler den gjerne!
Siden jeg leste den boka, har jeg hatt veldig lyst til å vandre i Ljubjianas gater forbi biblioteket og statuen av den ene kjente forfatteren (som jeg eiendommelig nok ikke husker navnet på), og minnes Veronika, som oppdaget store ting ved små midler. Jeg sier ikke mer - les boka!
For drøye sju år siden, da jeg var på interrail sammen med min eks-kjæreste, Gunnar, dro vi nesten til Slovenia. Med det mener jeg at vi satt på et togsett fra Tyskland, som skulle dele seg i Østerrike. Halve toget skulle til Wien, resten til Ljubjiana. Men i siste liten ombestemte vi oss. I følge sikre kilder hjemme i Norge var vi ikke godt nok vaksinert til å besøke Slovenia, så vi gikk gjennom toget og slo oss ned i delen som skulle til Wien. Hvilket var ganske flott det også!
Så fikk jeg lov til å gå med drømmen om Ljubljana noen år til. Til jeg endelig kom dit, etter en natt og en halv dag på toget (ehm, Bodø-Oslo avstand ;-) Utrolig gøy! Slovenia er et nydelig land, med fjell i vest, skoger i øst og ca. 40 km kystlinje.
I midten ligger Lubljana, en nydelig by, nede i en dal. At den ligger så lavt gir mye tåke og dis fra fjellene rundt. Midt gjennom byen renner ei elv, som deler den gamlebyen fra det litt nyere sentrum. Byen sprer seg utover fra en levende, og vakker bykjerne. Mer om det i eget innlegg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar