Nå har jeg tatt mye tog de siste ukene. Ingen kan krangle på det. Og togene har stort sett vært pålitelige. Vi har vært forsinkede, inntill flere ganger, men da har togselskapene holdt kontakten med korresponderende tog, for de reisende som skulle videre.
En gang klarte de ikke det, da jeg kom fra Hamburg til København. De fikk ikke tak i nattoget til Stokholm, og de som skulle vært med det fikk i stedet en natt på hotell. Men de fikk beskjed i god tid innen vi nådde København. De viste hva som kom, og hadde muligheten til å begynne å innrette seg i god tid. Informasjon er viktig. Å gi god, tidlig og tydelig informasjon er en måte å vise respekt for sine kunder, de reisende. For de må planlegge, de må ha oversikt. De er ikke objekter, postsekker eller pakker, som bare skal fram før eller siden. De er personer med ansvar for hvor de befinner seg, og når de kommer dit de skal. Å gi dem informasjonen de trenger, er å vise respekt for deres selvstendighet og behov for kontroll over sin egen situasjon.
Men i dag, og derfor dette blogginnlegget, opplevde jeg at toget først ble forsinket, og så kansellert, uten at noen kommenterte eller spurte etter om reisende skulle videre. Da vi spurte fikk vi vite at det kunne de ikke svare på enda. De skulle nok finne på noe.
Så der stod vi, på plattformen i Helsingborg, og ventet på det neste toget. Jeg visste at jeg ikke kom til å rekke mitt neste tog, og at det var siste togforbindelse til Oslo. Men jeg vet også at det går busser, både fra Malmø og Gøtteborg. Det aner meg at jeg ikke rekker noen dagbuss fra Gøteborg, og jeg vet tilfeldigvis at nattbussen går forbi der i fire-fem-tiden om natten. Da ville det være mer behagelig å ta toget til Malmø, og rekke samme buss der kl ett. Sånne vuderinger gjør jeg meg. Jeg er en ansvarlig type. Jeg leter etter plan B.
Men hvordan skal jeg vite om jeg bør iverksette plan B, når ingen forteller meg noe? Skal jeg bare stå og vente på et tog, i full uvisse om det kommer til å bety at jeg strander i Gøtteborg for natten? Det er mange steder jeg heller ville vært strandet!
Hvis dette var fly...
Hvis dette var fly, hadde der vært mye som gjorde det mindre komplisert. Baggasje, for eksempel. Jeg har mye baggasje, og ser ikke særlig mye fram til å drasse det med meg fram og tilbake i Gøtteborg. På fly, tar flyselskapet seg av baggasjen for deg. Tidsrammer, er et annet eksempel. Det går flere fly, og når de går, bruker de kortere tid på å rekke fram. Tog derimot, går sjelden. Mister du ett er det mange timer til neste, og reisetiden var ikke akkurat kort i utgangspunketet.
Som flypassasjer har man langt tydeligere rettigheter, Man vet omtrent hva man har å forholde seg til, og man vet hvilke flyselskaper som ikke gir garantier. Det samme gjelder ikke på tog. Passasjerrettigheter på tog er tememlig udefinert og ukjent. Og så kan man snakke om holdning og kultur. De flyselskapene jeg har flydd med, har respekt for min tid og mine forpliktelser. Det virker det ikke som om man har hos togselskapene. De som reiser med tog har jo så god tid! Ellers ville de jo tatt fly.
Hvis jernbanen skal kunne konkurrere med flytrafikken, må dette siste endre seg. Hvis man ikke blir tatt seriøst som reisende vil passasjerer ikke bruke toget ved seriøse anledninger, når de skal til møter, på arbeidsreiser, i bryllup eller på legebesøk.
Men det er vel et spørsmål om både vilje, kultur og rutiner.
Nå har jeg klaget fra meg, og jeg har bare en ting til å si: Det var godt å få ut frustrasjonen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar